Det store vulkanutbruddet (År 1348)

Før 1348 var øya meget annerledes enn den er i dag. Det var bare én vulkan i Kildefjell, kalt Kildefjellvulkanen. Oppdal og Neddal fantes ikke, og Lilløy var ingen øy, for Taunsfjell var den gangen en del av Sturlafjell. Der hvor Taunselv i dag har sitt utspring, lå den gangen gården Fjellstad. Dette var en av de største gårdene på den tiden, for Kildefjell var fruktbart og det var mye land som tilhørte gården.
    Men den 14. Mai 1348 eksploderte Kildefjell, og Fjellstad ble fullstendig begravet. Der hvor Kildefjellvulkanen hadde ligget, lå nå et kjempemessig krater, mens to nye vulkaner vokste fram. Mellom disse to vulkanene ble Oppdal og Neddal til. Kjempekrateret etter Kildefjellvulkanen med tiden ble fylt med vann, og ble til innsjøen som i dag kalles Kildefjellsjøen. Denne er en av verdens dypeste ferskvannssjøer, med i underkant av 1 000 meters dybde.
    Lavamassene, aske og løsmasse, sammen med et det kraftige jordsjelvet som fulgte kort etter, endret øyas utseende for alltid. Fruktbart land ble lagt øde og udyrkbart, nye fjelltopper og daler var kommet til, mens gamle var forsvunnet. Og det kraftige jordskjelvet fikk store deler av fjellet til å synke i havet, og således ble Lilløy til en øy, og Taunsfjellet ble adskilt fra Sturlafjell. Stuprenna og Doggehølen lå tilbake der det før hadde ligget et 400 meter høy fjellmassiv.