Skurkestreker
Av Jan Ove & Geir
 
SISTE NYTT:
26. Apr 2011: Geir gikk bort, så altfor ung
30. Mar 2009: Utklipp

Det store jordskjelvet (År 1512)

Siden det store vulkanutbruddet i 1348 hadde naturkreftene holdt seg i ro. Men i 1512 ble det klart for alle at øya ennå hadde mektige krefter i seg. Et jordskjelv, enda kraftigere enn de som fulgte vulkanutbruddet i 1348, gikk over øyas østre del. En lang revne åpnet seg i jorden, rund Harmfjell, og truet med å dele hele øya i to. I sør stakk Havfallsfjorden inn over 10 kilometer, men senere ras, og spesielt lavaflommen i 1954, fylte igjen revnen, slik at fjorden endte før Vandresfall. I dag er Havfallsfjorden i underkant av 6 kilometer lang. I øst stakk Frysefjorden adskillig lenger inn, over 15 kilometer.
    To dager etter jordskjelvet, fikk Harme sitt største utbrudd siden dannelsen av øya. Utbruddet var langt mindre kraftig enn Kildefjellvulkanens utbrudd 164 år tidligere, men adskillig større mengder aske ble slynget ut. Så mye aske ble slynget ut, at hele området fra Kilefjells fot i vest, til havet i øst, fra Herdevann i nord, til kysten i sør, ble begravet. Noen steder lå asken flere hundre meter tykk. Det bodde over 500 mennesker på dette området, og bare litt over 100 overlevde.
    Askelaget fikk Askeelv, som den fra nå av ble kalt, til å endre løp. Den rant ned ved Gismars Mark, over Galte og ut i havet. Dette førte til at Herdevann mistet sitt store tilløp, og vannstanden sank merkbart på bare noen timer.
    Men naturen var ikke ferdig med å vise muskler. Ennå før Harme hadde gjort seg ferdig, blåste det opp til orkan, og kraftige nordavinder begynte å blåse asken på sjøen. Etter 2 dager, gjenopptok Askeelv sitt opprinnelige løp, med noen nye slynger, på sin vei mot Herdevann.
    Noe skjedde i Harmes indre under utbruddet, for etter at det var over, sank temperaturen dramatisk i et belte som gikk fra Isdalen, og opp i fjellet over Grønndal. Nedkjølingseffekten som til da hadde vært sterkest i Isdalen, ble nå kraftig forsterket i dette beltet. Året etter var vinteren meget streng, og snøen som la seg i dalen over Grønndal smeltet ikke i løpet av sommeren. I årene som fulgte, vokste mengden av snø som ble liggende over sommeren, og ble til det som i dag er Uslebreen. Det er Uslebreen som i sommermånedene gir vann til Usleelv.