2. Verdenskrig (År 1939 - 1945)

Herdeland holdt seg nøytrale igjennom første verdenskrig. Det var også planen da den neste brøt ut. Folk var generelt imot Hitlers angrep på Polen, og hans videre utvidelser i Europa, men man ønsket ikke å bli dratt inn i en krig man fryktet ville gjøre stor skade for nasjonen.
    I september 1940 ble Kollvar Doggert valgt til ny president, etter pasifisten Birger Nest. Kollvar var så visst ingen pasifist, og han ønsket fra første stund å støtte kampen mot Hitler. Men Tinget var mot ham, inntil våren 1942, da tre handelsskip ble senket av tyske ubåter. Da bikket flertallet over på presidentens side, og det ble i hemmelighet satt i gang med bygging av fire hurtiggående kryssere. To av dem ble konstruert i Johnshavn, mens de to andre ble bygget i Bikkjedal.
    Våren 1943 hadde Herdeland 1 slagskip som var kjøpt inn fra Storbritannia 5 år før krigen, 4 nye kryssere, og 14 andre våpenførende skip. Disse 19 skipene utgjorde Herdelands marine, og den ble nå satt inn i krigen på alliert side.
    Spesielt de 4 krysserne gjorde det svært bra, men hele marinens innsats imponerte de allierte. Men nå fikk også tyskerne øynene opp for det lille øyriket. Rent strategisk hadde øya liten verdi, både for de allierte og for aksemakten, men dens marine var blitt et problem for tyskerne, og det ble besluttet å invadere øya og knuse marinen deres.
    Men Kollvar Doggert hadde forutsett denne reaksjonen, og helt siden våren 1941 hadde han fått i gang bygging av moderne kanonstillinger langs hele kysten. To tyske framstøt ble effektivt slått tilbake, og tyskerne ga opp invasjonen. Herdelands strategiske viktighet var for liten til å risikere ytterligere tap. I stedet ble det besluttet å ødelegge marinen, skip for skip. Innen utgangen av 1943 var slagskipet, 2 av krysserne, og 8 av de øvrige skipene senket eller satt ut av drift.
    Fra 1944 deltok Herdelands marine kun sammen med de øvrige allierte. Ved krigens slutt, var fremdeles de to gjenværende krysserne i god stand, og i full aktivitet.