  |
|
|
|
Kroningen av Karl den Store i år 800InnledningI årene etter Romerrikets fall har mange europeiske herskere hatt ambisjoner om å gjenopprette nettopp dette riket. Av alle som forsøkte, er det liten tvil om at det var Karl den store som kom nærmest. Han samlet store deler av det tidligere Vest-Romerske riket under seg, og ble symbolsk kronet som "keiser av det Hellige Romerske riket" av pave Leo III, 1. juledag år 800.
Av en eller annen grunn har ingen forskere satt store spørsmålstegn ved nettopp denne hendelsen, og det kan ikke tolkes som noe annet enn et ønske om å beholde Karl den store som en stor, historisk figur. Vi er alle kjent med franskmennenes ego, og det er ikke usannsynlig at det nettopp er disse som hegner om sin gamle konge og keiser. Etter Karl den store er det en kjent sak at svært få franske konger har lykkes i å ta over som herskere i Europa for mer enn noen år av gangen (jfr. Karl V, Napoleon) Jeg skal likevel ikke gå inn i en nærmere beskrivelse av franskmenn og forskere - selv om det er fristende - men heller konsentrere meg om nettopp denne hendelsen en juledag i år 800.
Mitt mål med denne avhandlingen er å vise til at Karl slett ikke var så stor som det påstås. Dette vil jeg gjøre ved å vise til historiske faktum og logiske slutninger ut fra materialet som ligger ute i all åpenhet. Navnet
På norsk har Karl - eller Charles - fått tilnavnet "den store". Dette er en oversettelse av det latinske "magnus", som både fungerer som et adjektiv og et navn. Karl og Magnus slås på latin sammen til Charlemagne. For nordmenn er kanskje den norske kronprins den mest kjente av dem som i dag har navnet Magnus. Haakon Magnus betyr altså Haakon den store. Selv har jeg mange ganger sett Haakon Magnus på tv og i ukebladet, og er det en ting jeg er sikker på, så er det at han ikke er særlig stor. Lang og tynn, ja., men ikke stor. Navnet "Magnus" er altså ikke noe bevis på at en person er stor. Den norske statsministeren har mellomnavnet Magne, som er en bøyningsform av Magnus. Heller ikke Kjell Magne Bondevik er særlig stor.
Hvor vil jeg med disse eksemplene? Jo, jeg vil bare fastslå at selv om en person har et navn som betyr noe, vil ikke det automatisk si at personen er det navnet betyr.
Selvsagt må jeg innrømme at så lang har jeg sagt lite som kan gå mot den historiske Charlemagne. Men før jeg fortsetter er det er viktig å fastslå at en gjentakelse av et historisk - jeg våger påstanden- falsum gjennom 1204 år ikke er noe bevis på noe som helst. Hvor stor var Karl den Store?
Dersom det hadde fantes bilder av Charlemagne, hadde vi selvsagt kunnet fastslå en gang for alle hvem som har rett i debatten. La meg derfor si noen ord om genetisk arv. Dersom et barn har en meget høy far og mor, er sjansen meget stor for at også barnet blir høyt når det vokser til. På samme måten gjelder det dersom foreldrene er kortvokste, overvektig osv. Hva kan vi så si om Karl den stores foreldre. Hans far var Pippin, og Pippin var sønn av Karl Martell. Vi vet lite om Karl Martells størrelse, men vi vet mye om Pippins størrelse - eller mangel på størrelse. Han hadde nemlig tilnavnet "den lille". Karl den stores far var altså Pippin den lille.
Ut fra genetiske forutsetninger var altså Karl slett ikke disponert for å bli særlig stor. Hva vet vi så om Karls mor? Dessverre vet vi lite, men ved å bruke enkel logikk, er det rimelig opplagt at dersom hun ikke het "Gertrud den gedigne", hadde Karl slett ikke gener som skulle tilsi at han var spesielt stor. Kunne paven se så feil?
Dette er selvsagt et interessant spørsmål. Dersom Karl ikke var stor, hvorfor kronet da pave Leo III ham med tilnavnet "magnus/magne"? Svaret er enkelt. Paven måtte nemlig stole på dem rundt seg for å kunne si noe om Karls størrelse. Dersom Karl og hans medhjelpere ønsket å fremstille ham som stor, var ikke det noe problem. 25. april 799 ble Leo III tatt til fange av romerske oppviglere. Han hadde da bare sittet som pave siden 26. desember 795. I løpet av fangenskapet ble Leo III mishandlet på det groveste. Han ble blindet, og tungen ble kuttet av. Senere klarte han å rømme fra klosteret han satt fanget i, og ved hjelp av frankerkongen Karl (altså vår Karl) ble han gjeninnsatt på pavetronen.
Pave Leo III var altså blind. I og med at han ikke kunne se, kunne han selvsagt heller ikke se den lille Karl som bøyde kne for å motta kronen. Paven ble villedet av Karl og hans lakeier.
Noen vil kanskje påstå at paven innerst inne visste at Karl var en liten, sleip slask. Det er selvsagt ikke umulig. Det er enda til mulig at Leo III kronet Karl og ga ham tilnavnet "den lille". I og med at Leo III ikke hadde tunge, kan han ha sagt hva som helst, og skriverne (som selvsagt var kjøpt og betalt av Karl) skrev Charlemagne inn i historien. Ingen kunne protestere siden ingen skjønte Leo IIIs hardnakkede forsøk på å gjøre annet enn å grynte frem uforståelige ord. Konklusjon
Jeg har forsøkt vise til historiske kilder og hendelser som går på tvers av det som i dag anses som "god historie". Jeg har forsøkt å vise til at kildene nærmest entydig går mot det som historikere i dag sier om hendelsen i år 800. Selv synes jeg det er en skam når folk får hedersbetegnelsen "den store" uten å virkelig være stor. Selv har jeg jo ikke navnet Dag Ferdinandmagne, selv om jeg heter Dag Ferdinand og er passe overvektig. Dette siste hjertesukket hører selvsagt ikke hjemme i en besvarelse på grunnfagsnivå, så jeg håper at du, sensor, ikke trekker meg ned fra toppkarakteren som selvsagt forventes, av den grunn. Litteraturliste
Av Dag Ferdinand
|