Grufull skattejakt (1993)

Her fortsetter historien om den grufulle skattejakten.

På fjernsynsskjermen: "..og her legger våre modige eventyrere ut fra havnen, mot et eventyr, og en febrilsk kamp mot klokken!"
    I det våre venners båt forsvinner bak Hallgrimsøya, ser vi en båt komme ut fra viken på Skarvøy, mens en annen legger ut fra kaien, litt nedenfor folkemengden. Begge har samme kurs som Ranni & Co.

Ombord hos Ranni. "Hvor lang tid vil turen ta?" spør Dyea. "Turen er på litt over 7 mil, og vi vil nok bruke noen timer, ja!" svarer Dacky. "Vi har beregnet litt ekstra tid, så vi kan beskue utbruddet klokken 15:34!" legger Ranni til. "Så fint! Jeg har bare sett det på TV!" sier Dyea muntert. "Er alle klar over oppgavene sine?" spør Ranni. "Det er best om vi ikke er i tvil når vi stiger i land på Gru!" Dacky: "Jeg skal sørge for alt det økonomiske, samt være med bære inn utstyr!" R. Ødenese: "Jeg skal sørge for frakt av utstyr inn og frakt av skatten tilbake! Min nye oppfinnelse, luftpute-trillebåren skal sørge for det!" Rapp og Dyea: "Vi skal sørge for mediedekningen og ellers hjelpe til med utstyr!" "Bra! Da kan vi nyte resten av turen!" kommenterer Ranni. "Til vi skal i land på Gru, ja!" kommer det fra Dacky. Båten runder Sommerhalvøya, og legger ut mot åpne havet. Langt der framme kan de se øya Gru.
    "Hvorfor kan vi ikke bruke helikopter?" undres plutselig Rapp. "Det måtte da gå mye lettere det!?" "Ja, dersom Gru hadde vært som andre øyer!" Ranni ser på Rapp. "Øya er tvers gjennom magnetisk!" kommer det fra Ødenese. Et helikopter eller større havfartøyer bør holde seg langt borte fra Gru!" Dacky legger til "Derfor må vi la denne båten ligge igjen et par kilometer fra land, og ta gummibåt resten!"

Etter en stund kommer også en annen båt rundt Sommerhalvøya. I den sitter Svarte Maska og Stivskjegg. "Vi lar dem beholde dette forspranget de har nå, så vi ikke risikerer å bli oppdaget!" I det Svarte Maska sier det, forsvinner våre venners båt ned i horisonten. Plutselig kommer nok en båt rundt neset, og i den sitter Pigg Glatt og Zinka, hvis fornavn (eller etternavn) er ukjent. "Glupskog sa at vi skulle få 10 % av skatten, men jeg har ikke tenkt å...!" Zinka blir avbrutt av Pigg. "Se der framme! En annen båt, og den ser ut til å følge etter arkeologene!" "Sannelig steike frityrtorsk! Tar jeg ikke feil, så ser jeg merket til Treerbanden på rekka'." Zinka har reist seg. "Tror du de også er ute etter skatten?" spør Pigg vagt. "Selvsagt ditt fehode! Tror du de skal på badeferie til Gru, eller?"

I den andre båten: "Jeg tror det er noen som følger etter...!" Stivskjegg har sett seg litt bakover. Svarte Maska snur seg også. "Hm! Hvis det er noen andre som er ute etter skatten, skal de snart få vite hvem vi er!" Han ruser motoren, og de skyter fart. "Hei, Zinka! De prøver å kjøre fra oss! " Pigg dunker Zinka på skulderen. "Jeg kan faktisk se det, jeg også! Men vi skal vise dem!" Han gir gass. Heløy blir mindre og mindre, og Pigg og Zinka, som ligger bakerst av de tre båtene, har dratt over kalesjen. Vannet spruter over dem.
    Plutselig kommer Svarte Maska og Stivskjegg like imot dem. "Hva i alle dager er det de prøver på?" Zinka Skvetter opp. "De vil renne oss i senk! Snu båten fort!" Zinka hiver båten i en krapp sving, og de forsøker å unngå de to andre. Svarte Maska svinger også, slik at Zinka og Pigg kommer midt imot. Zinka svinger, men har ikke nubbesjans. Fra baugen på Svarte Maskas båt, kommer en lang pigg ut. De renner rett i den andre båten. Pigg og Zinka stuper i vannet. Svarte Maska rygger ut båten sin igjen, slik at piggen slipper, og den andre båten går til bunns. "Ha, ha, ha! Vi skal sende dere et postkort når vi er tilbake i Bikkjedal engang i natt!" Svarte Maska og Stivskjegg ler, og kjører bort. Pigg og Zinka ligger og flyter på en plankebit. "Hva søren gjør vi nå?" utbryter Pigg. "Det er altfor langt til land, til at vi kan svømme inn!" "Slapp helt av! Før de senket oss, fikk jeg sendt nødsignal til Glupskog. De to bandittene har ikke hørt siste ord fra oss!"

Ranni og de andre har kastet anker et par kilometer fra Gru. Nå sitter de og venter på utbruddet. "Det skal komme om to og et halvt minutt!" konstaterer Dacky. "Da er det best vi holder fotoapparatet klar, da!" sier Rapp. Både han og Dyea stiller opp hvert sitt fotografiapparat, og venter. Så skjer det. Først kommer en liten, tykk søyle opp, den stiger, og plutselig står den hundre meter opp. Vannmassene velter ut. Det lille vannet i midten forsvinner inn i det neste, som forsvinner inn i det neste, som til slutt forsvinner i havet. Det ser ut som en eneste stor haug av rennende vann. Søylen i midten øker hele tiden. Bølgene som dannes når vannet fra Geysiren treffer havet, når båten. Den skvalper opp og ned. Slik står det på en stund, før søylen i midten begynner å avta. Den synker, og etter hvert begynner deler av øya å komme til syne igjen. Selv om geysiren har sluttet helt, renner det ennå store vannmasser ned fra de mindre vannene. "Om et kvarter er det tørt nok til at vi kan gå i land!" opplyser Dacky. "Hvorfor ikke før? Vi kan jo bare gå mellom bekkene!" undrer Dyea. "Ja, det ville vart mulig, om det ikke var for at vannet holder en temperatur på 300 grader, og hvis vi skulle gått i land nå, ville vi svidd sålene våre ganske godt!" svarer Ranni. "Da så!"

Et kvarter senere kjører en større gummibåt inn til lands. De legger til, og vasser inn, med alt utstyret. "Vannet har akkurat passe temperatur!" smiler Dyea. "Litt i overkant av det behagelige, synes nå jeg!" kommer det fra R. Ødenese. Med full oppakning gå ryggen, og R. Ødeneses luftputetrillebår, legger de i vei. I båren ligger forøvrig en mindre gummibåt. De har liten tid, og må bare haste innover. Det er 300 meter fra vannkanten til foten av fjellet, og da våre venner er et godt stykke oppe, ser vi en mystisk skikkelse bak noen steiner. Skikkelsen grynter litt. I en båt et godt stykke fra land, sitter Svarte Maska og Stivskjegg og ser med kikkert opp i fjellet. "Når de har kommet helt opp, går vi inn til lands!" sier Svarte Maska. Ranni og de andre karer seg opp til kanten av platået, og forsvinner ut fra synsvidden til bandittene. Svarte Maska ruser motoren, og så freser de inn mot stedet der våre venner gikk i land. Våre uvenner, bandittene, kjører rett inn på stranden, og hopper i land. "Du fikser båten deres, så skal jeg finne frem utstyret!" kommanderer Svarte Maska. Stivskjegg drar frem en kniv, og skjærer et godt stykke av gummibåten. Svarte Maska bærer et lite gevær med lyddemper og kikkertsikte med bort til noen steiner. Der legger han seg godt til, og prøver et skudd mot den ødelagte gummibåten. Et lite plopp høres, og motoren på gummibåten eksploderer.

"Hørte du det?" spør Dyea til Ranni. "Hørte hva da?" Ranni har ikke lagt merke til noe, men Rapp holder stive ører. "Det hørtes ut som en eksplosjon, eller noe!" mumler Dyea. "Det var veldig svakt, så det er sikkert bare noe jeg har innbilt meg!" sier hun så de andre hører det. Rapp mumler for seg selv. "Problemet når vi er så mange, er at jeg ikke kan opptre som Fantomrapp! Dessuten har jeg ikke med drakta, ettersom jeg ikke trodde det ville bli nødvendig..." tenker han for seg selv. De 5 kommer seg opp ett platå til, og i det de stiger over kanten, kan vi se bandittenes båt kjøre ut fra stranden og et stykke mot Hoggtannrevet. Der forsvinner den inn bak noen halvstore steiner. Ekspedisjonen med Dacky og Rapp i spissen går nå ut på en 100 meter bred tarm ut i Blodsjøens østkyst. "Fint med denne utstikkeren!" sier Dyea. "Ja!" svarer Ranni. "Nå får vi bare 100 meter å padle, og det er bra! Så varmt som vannet er, er det en fordel å padle minst mulig!" Ødenese tar gummibåten opp av båren, og kobler til en trykkluftflaske. På sekunder blåses båten opp. De lar båren og noe av tauet de hadde med seg ligge igjen, og padler hurtig over. På den andre siden tar de gummibåten mellom seg, og går nordover. "Vi må et stykke nordover, for å komme til det smaleste! Om Blodsjøen var varm, så er ikke Ildvann dårligere!" Ranni og de andre klatrer oppover.

På toppen av fjellet, ved kanten av Ildvann spør Rapp. "Hvor lang tid har vi igjen?" Ranni ser på klokken. "Vi har brukt 1 time og 57 minutter til nå, så har vi ca. 1 time og noen få minutter å være på Leviatankjeften!" De går oppi gummibåten, og padler fort. "Au! Varmt!" hyler Dyea. De andre ser ikke heller ut til å ha det så veldig behagelig. "Sett dere opp på kanten!" sier Ødenese. Det gjør de. Ved Leviatankjeftens bredd, er de ikke sene om å komme i land. "Oh! Iiiaa!! Det er slett ikke bedre her!" skriker Dacky idet han tar med hendene borti en stein. "Bare pass på at ikke annet enn de superisolerende skoene er i bakken!" kommer det fra Ødenese. Ranni tar frem kartet, og stiller seg oppå en helle. "Skatten kan befinne seg hvor som helst på denne øya! Her er lite ujevnheter i terrenget, men det skal finnes en blåaktig stein ett eller annet sted. Under den, i en sprekk skal skatten ligge. Den første som finner den, må signalisere til de andre, så vi kan få den opp raskest mulig! Vi går hver for oss, og tar hver vår del av øya! God jakt!" Så begir de seg ut. Ranni og Ødenese går nordover, Rapp og Dyea sørover, og Dacky leter rundt kilden. Kilden, ja. Den som med 6 timers mellomrom sender titusenvis av liter med kokende vann til værs, og vasker hele øya, bortsett fra Rosentoppen, da.

Nede ved havet ligger de to bandittene godt i skjul bak steinene. Båten til Ranni & Co er helt ødelagt. "Hvor lenge må vi vente?" utbryter Stivskjegg utålmodig. "De har vært oppe i 2 og en halv time, nå". Da har de ca. like mye tid igjen!" Svarte Maska legger seg over på ryggen, og tenner en røyk. "Jeg ante ikke at du rø.." Stivskjegg ser forundret på Svarte Maska. "Hva så? Alle tøffe skurker røyker, og jeg er vel tøff!?" Stivskjegg flirer litt for seg selv. "Jo, men den måten du holder røyken på, minner du mer om en 5. klassing som tar sitt første drag!" Svarte Maska hikker brått, og begynner å hoste. Så slenger han røyken. Stivskjegg ler høyt. Litt lenger bak, ved en liten sprekk i fjellet, ser den mystiske skikkelsen på dem. "Skurker!" mumler han for seg selv. Så forsvinner han inn i sprekken.

Dacky har nå trålet hele området rundt kilden, og nærmer seg Ranni og Ødenese. Plutselig, idet han ser bort mot de to andre, snubler han. Han lander hardt på det varme fjellet. "Aiii!" Han tar seg for nesen. Den hadde landet midt i en pytt, og vannet var kokende. Han reiser seg halvveis opp, og ser hva han snublet i. En blåaktig stein. Ca. 1 meter i diameter. "Hei! Kom hit!" roper han til de andre. De kommer løpende. "Se her!" utbryter Dacky. "Den blåaktige steinen!" Ødenese drar frem et sammenleggbart spett, og presser det ned under steinen. Steinen rikker seg, og Ranni, Rapp og Dacky tar tak under kanten på den. De løfter den forsiktig bort. "Se'. Sprekken!" jubler Dyea. Ranni lyser med en lykt ned i den. "Jeg kan se noe firkantet!" sier han. "Kom med tau!"
    Litt etter har de en meterlang metallkiste mellom seg. "Forbasket'. Den har jo ikke noe lokk!" grynter Dacky. "Det er jo bare en kloss!" mumler Rapp. "Slapp av!" sier Ødenese. "Det er en «Magisk kiste» av Trick Luhr!" "Hvem er det og hva er den «Magiske kiste»?" undres Ranni. Trick Luhr var en berømt magiker som levde på 1400-tallet. Han ble berømt p.g.a. denne kisten! Bare han visste hvordan den kunne åpnes!" "Og Støver Dog!" legger Dacky til. "Ser slik ut!" mumler Ødenese. "Hva gjør vi?" spør Dyea. "Jeg tror vi får vente med å åpne den til vi er i Bikkjedal!" svarer Ranni. "Vi har ikke noe valg!" legger Ødenese til. "La oss dra! Vi har bare to timer igjen!" Ranni skynder på de andre. De bærer kisten med seg til gummibåten, og legger ut. Ned fjellet er minst like vanskelig som opp, og nå har de kisten i tillegg. "Dette kommer til å gå på håret'." grynter Ranni.

De kommer endelig ned på stranden. "Å, nei!" utbryter Dyea. "Se på båten!" De ser forskrekket på den ødelagte gummibåten. "Vi får bruke denne!" sier Ranni. "Sabotører!" mumler Dacky. "Vi må skynde oss'." sier Dyea utålmodig. De setter båten på vannet, og skal til å legge kisten oppi, da det plutselig går et hull i baugen. "Hva?" De 5 er forskrekket. "Lang over skatten!" kommanderer Svarte Maska. "Og hold dere på matta!" legger Stivskjegg til. "Iallfall på stranda!" "Vi skal ikke binde dere, for dere kommer jo ikke noen vei!" småler Svarte Maska. De tar med seg kisten og løper bort til båten sin. Så kjører de ut. "Vi skal gi dere en sjanse!" roper Svarte Maska. "Vi tar båten deres, men legger igjen vår der ute!" han ler godt. "Den slyngelen!" knurrer Dacky. Rapp er rød i hodet. "Han vet godt at det er far langt ut til at vi kan rekke det!" "Vi blir kokt før vi kommer ut!" sier Dyea bekymret.
    "Hva skal vi gjøre?" Dyea blir mer og mer hysterisk. "Det nytter iallfall ikke å få panikk!" konstaterer Ranni. Plutselig lander en stein like ved dem. "Hvor kom den fra?" kvekker Ødenese. "Fra de steinene der borte!" sier Rapp. "Den kan da ikke ha kommet hit av seg selv!?" Ødenese løper bortover, og de andre kommer like bak. Bak steinene ligger til våre venners store forbauselse en trepram. "Nå har jeg aldri..." Ranni er målløs. "Med årer og det hele!" utbryter Dacky. "Noen vil visst hjelpe oss!" sier Dyea glad. "La oss da ta imot hjelpen med glede!" sier Rapp, og tar tak i båten. "Ja!" Ranni er med. "Ville han vært med selv, hadde han møtt oss! La oss dra!" De drar båten ned til vannet, og legger ut.

Med Rapp ved årene er det bare så det fosser avsted. "Bare 5 minutter igjen!" sier Ranni forskrekket da han ser på klokken. "Vi blir tatt av bølgen!" sier Dacky bekymret. Rapp ror hardere. "Skal si den gutten har kraft i takene!" hvisker Ødenese til Ranni. "Bare han ikke overdriver!" tenker Ranni. "Nåja! Bedre at vi blir avslørt, enn at vi skal drukne!" Han ser mot bandittenes hurtiggående båt. "500 meter igjen!" sier han oppmuntrende. "..og der står søylen!" roper Rapp, som sitter andre vei. Han peker på den hvite søylen som nå står himmelhøyt til værs. De andre er så forskrekket at de ikke merker at de nesten flyr bortover vannet for hvert åretak Rapp tar. De 5 entrer speedbåten idet flodbølgen kommer. "Full gass!" kommanderer Ranni. Dacky, som har satt seg bak rattet, gir alt båten har. Bølgen tar dem igjen, men heldigvis er den ikke ennå toppet. Det er bare vannet som hever seg, mer og mer. Treprammen velter, og synker, mens speedbåten løftes i været. Nå skummer bølgen, og båten kastes bortover vannet. De 5 jubler. "Vi klarte det'." roper de i kor.

Svarte Maska og Stivskjegg jubler av fryd, der de sitter og ser på den fascinerende spruten fra Gru. "Vi var kanskje litt vel slemme, da vi lot Ranni og de andre bli igjen!?" sier Stivskjegg. "Kanskje, men det er for sent å angre nå!." Svarte Maska ser på apparatene foran seg. "Se her! Autopilot!" utbryter han. "Jeg kobler den inn på rett kurs gjennom Herderenna!" Etter å ha koblet inn autopiloten, går de to ut på dekket. Der får de sin livs overraskelse. I to strandstoler sitter Pigg og Zinka og peker på dem med pistoler. Mellom seg har de kisten. "Det var snilt av dere å knabbe skatten fra de arkeolog-dustene for oss!" Pigg smiler stygt til Svarte Maska og Stivskjegg. "Hvordan kom dere hit?" spør Stivskjegg. "Vel..! Vi lå og fløt her i vannet da dere kom, og så la vi oss rett i kursen deres. Da dere kom, hektet vi tak i stigen der borte, og klatret ombord. "Og fra brua ser man ikke dette dekket'." grynter Svarte Maska. "Men hvis de har ligget 6 timer i vannet, da må de pistolene være temmelig våte!" sier Stivskjegg vagt. "Det har du rett i!" flirer Svarte Maska. Pigg ser på Zinka. Han løfter pistolen, og trykker av. Den klikker, og klikker igjen. "På dem!" roper Svarte Maska, og han og Stivskjegg slår til. Det blir en rykende kamp. Stolbein og trekk flyr hit og dit.

Imens har Ranni og de andre fått øye på båten sin igjen, og tar innpå. "Det var faktisk bra at de lot sin egen båt være igjen!" sier Ranni. "Ja, for med vår, hadde vi ikke hatt nubbesjans til å ta dem igjen!" fastslår Dacky. De legger forsiktig inntil den større båten til Dacky. Så klyver de alle forsiktig ombord. De hører levenet fra slåsskampen, og løper forut. Der ser de alle bandittene slåss så fjæra fyker. Midt inni kampen ligger kisten. "La oss ta dem!" utbryter Rapp, og hopper inn i smørja. Dacky følger etter. Dyea, Ranni og Ødenese blir tilbake. "Dere gamlinger får hvile dere litt, så skal jeg hjelpe dem!" smiler Dyea. Så hiver hun seg inn, hun også. "Det er det verste..." fnyser Ødenese. "Hva i all verden har et kvinnfolk her å gjøre!" kommer det plutselig fra Zinka. Dyea smiler, og sier rolig. "Vet du ikke at en jente er god for to kineserbanditter!" Hun spenner kraftig bein for ham, så han stuper i bakken. Han blir rød av sinne. Han løfter kisten, og sender den mot Dyea. "NEI!" hyler de andre, som brått oppdaget hva som skjedde. Det var for sent. Dyea dukket, og kisten fór i vannet.

Stillheten som nå senket seg over båten var ikke til å tro. Dacky stoppet båten, og snudde den. "Nå er vi omtrent like over stedet der kisten må være. "Ekkoloddet sier 5 000 meter!" "Det er da ikke mulig!" utbryter Ødenese forskrekket. "Det skal ikke vare mer enn et par hundre meter her!" "Stemmer, men det må være en sprekk! Ranni merker plutselig at Rapp er borte. Han går til akterenden av båten, og leter. "Her, Ranni!" sier plutselig Rapp. Ranni ser Rapp sveve like bak rekka. "Jeg hoppet over bord på den andre siden av båten, bare sekunder etter at kisten gikk i vannet. Men uten spesial-jeten i drakten, kunne jeg ikke ta igjen kisten før den nådde bunnen. Der gikk den ned i en sprekk, så smal og kronglete at jeg ikke hadde mulighet til å følge etter. Skatten er borte for alltid!"

Slutt!

Epilog

De fire bandittene sitter i en celler i Statsfengselet. Svarte Maska har fått et brev. Han åpner det, og leser: "Hva var det jeg sa?!! Hilsen DSO."