Hva er livet? Ikke å sitte her iallfall?
Jeg tror livet er å gjøre noe man liker. Jeg liker f.eks. å finne opp ting. Ikke noe er greiere enn å utforme noe nytt som verden aldri før har sett.
Noen vil nok klage på resultatet, men for meg betyr ikke resultatet så mye, når jeg bare får holde på med det jeg liker.
Så gjør det du liker, gi blaffen i resultatene, og hør ikke på hva andre sier! Det er min filosofi!

Jeg er uenig med Dag Teodor. Jeg mener at hvis ikke resulatet teller, så er det meningsløst å gjøre noe. Hvis det ikke er en belønning ved reisens slutt, hva er da vitsen med reisen?
For meg er det viktigste resultatet. For eksempel: Hva er vitsen med å rane en bank, hvis du ikke kan nyte utbyttet etterpå?
Tenk alltid på hva du vil oppnå før du gjør noe. Ha klare mål, og ikke minst oppnåelige mål. Det som teller er resultatet - hvordan du oppnår det er uvesentlig.

Mykje bra frå begge kanter her, sjølv om eg ikkje er einig med nokre av dykk. Eg synest det er dumt å gi blaffen i resultatene, då ein har ein tendens til å stå på stedet hvil i livet om ein ikkje har eit klart mål og klarer å tenkja resultatorientert. Samtidig må en nyte prosessen i tillegg; klart, grunnen til at ein raner ein bank er å få tak i pengane etterpå, men ein lever eit ganske miserabelt liv om ein ikkje trivast i prosessen på vegen dit. Så ein må altså prøve å ha eit klart mål for auget, men samtidig leggja opp vegen dit på ei så triveleg reiserute som mogleg, slik at ein ikkje får problemet «kva er poenget med å gjera det når ein mislykkast». Det finst mange fine ting med å rane bankar som har ingenting å gjera med å nyte utbyttet. Det vera seg til dømes noko så enkelt som å kome seg ut og møte folk. :-)

Jeg liker helg.
Hele uken tenker jeg på hvor godt det skal blir når helgen kommer. Når fredagen er over, og jeg bare kan koble ut alt som har med jobb å gjøre.
Vel, lørdagen er kanskje ikke så bra, for da må jeg gjøre alle de tingene jeg ikke fikk tid til i løpet av uken (fordi jeg var på jobb). Når jeg tenker meg om, er lørdagen egentlig like mye stress som jobb...
Men søndagen er fin! Da sover jeg til klokken 12, og... Hm. Hva er det forresten som er så fint med det å sove bort halve dagen...? Og så går jeg resten av dagen og gruer meg til å begynne å jobbe igjen på mandag.
Æsj, jeg liker ikke helg!

Her en dag bestemte jeg meg for at nok er nok. Nå er det over to måneder siden Jan Ove & Geir leverte en ny stripe, og siden har Dag Teodor og jeg sittet her som noen dumme gjøker og tvinnet tommeltotter.
Og det er egentlig ikke det verste. Det verste er at mens vi sitter her, så er det ingen som raner banken. Å, enn å få rane en bank igjen, tenkte jeg for meg selv, og dermed var bristepunktet nådd.
Jeg reiste megg opp fra stolen min, forlot pulten, og bare gikk.
Jeg gikk hjem for å finne en pistol eller en hagle eller et annet skytevåpen jeg kunne rane banken med. (Jeg må innrømme at de senere årene har jeg blitt mindre og mindre komfortable med skytevåpen, men man må nå engang ha skytevåpen for å rane banken - og det å rane banken er noe jeg liker!)
Jeg fant ingen våpen, for Dag Teodor hadde brukt dem alle som deler til en ny klønete oppfinnelse som ikke virket.
Vel, vel, tenkte jeg. Å rane banken er nå engang ikke den eneste lykken i livet. Så jeg stakk av med et balltre fra skolegården etter at friminuttet var over, og gikk til bensinstasjonen. (Det er lov... Vel, ikke lov, kanskje, men OK... å rane bensinstasjoner med balltre.)
Men de hadde lagt ned kiosken på bensinstasjonen, og bare pumpene med kortautomater sto igjen. Jeg tenkte da med meg selv at siden folk kan betale for bensinen ved å bruke kortautomatene, så må det vel være penger å hente der. (Og det er her at balltreet kommer inn.) Jeg slo istykker automaten, men til min store skuffelse var det ikke så mye som et rødt øre i den.
Så gikk jeg tilbake til skolegården med balltreet, og gikk over til supermarkedet. Man kan rane supermarkeder uten våpen av noe slag, bare man har en stor nok jakke. Det hadde jeg ikke, men det var en klesforretning i supermarkedet hvor jeg rappet en. I dagligvaren klarte jeg å gjemme unna kjøtt og sjokolade for tusener av kroner - og jeg kom forbi kassen uten å bli oppdaget. Dessverre var veien ut sperret av en av betjeningen fra klesforretningen, i følge med to digre og skumle vektere. De fikk ikke tak i meg, men jeg måtte løpe fra jakken - og alt jeg hadde stukket til side inni den. (Det var dessverre alt sammen.)
Jeg tenkte at nå var det på tide å komme seg hjem, og heller planlegge noe halsbrekkende og genialt til dagen etter. Dessverre var det nå at politiet fakket meg for å ha gjort hærverk på bensinstasjonen - det var visstnok kameraer der. (Hvor i alle dager får folk slike teite ideer fra? Sette opp kameraer på offentlig sted... Man får jo ikke være i fred noe sted lenger!)
Dommeren som skulle høre saken min fant ut at jeg hadde stukket fra jobben min på nettsiden til Jan Ove & Geir, og at jeg var misfornøyd med forholdene her. Dermed dømte han meg til ett års samfunnstjeneste, ved å jobbe gratis for Jan Ove & Geir - de hersens slavedriverne. Så her sitter jeg, og her må jeg sitte et helt år, inntil straffen er sonet.
Jeg gremmes...